Denne Simon, som vi tidligere har nevnt, var en forræder av pengene og sitt folk, og han ærekrenket Onias ved å anklage ham for å ha skremt Heliodorus og for å være ansvarlig for disse onde handlingene.

This Simon now, of whom we spake afore, having been a betrayer of the money, and of his country, slandered Onias, as if he ha terrified Heliodorus, and been the worker of these evils.

Han våget til og med å kalle ham en forræder, han som hadde gjort seg fortjent til byens respekt, viste omsorg for sitt eget folk, og var så nidkjær for lovene.

Thus was he bold to call him a traitor, that had deserved well of the city, and tendered his own nation, and was so zealous of the laws.

Da hatet deres nådde et slikt nivå at et mord ble begått av en av Simons tilhengere,

But when their hatred went so far, that by one of Simon's faction murders were committed,

så Onias faren i denne konflikten, og at Apollonius, som var guvernør i Cøl-Syria og Fønikia, raste og nørte opp under Simons ondskap.

Onias seeing the danger of this contention, and that Apollonius, as being the governor of Celosyria and Phenice, did rage, and increase Simon's malice,

Han dro til kongen, ikke for å anklage sine landsmenn, men for å søke det beste for alle, både offentlig og privat.

He went to the king, not to be an accuser of his countrymen, but seeking the good of all, both publick and private:

For han så at det var umulig at staten skulle forbli rolig, og at Simon skulle oppgi sin dårskap, hvis ikke kongen tok tak i dette.

For he saw that it was impossible that the state should continue quiet, and Simon leave his folly, unless the king did look thereunto.

Men etter Seleucus' død, da Antiochus, kalt Epifanes, overtok kongeriket, arbeidet Jason, Onia's bror, i hemmelighet for å bli yppersteprest.

But after the death of Seleucus, when Antiochus, called Epiphanes, took the kingdom, Jason the brother of Onias laboured underhand to be high priest,

Han lovet kongen gjennom mellomkomst tre hundre og seksti talenter sølv, og i tillegg fra en annen inntekt åtti talenter.

Promising unto the king by intercession three hundred and threescore talents of silver, and of another revenue eighty talents:

I tillegg lovet han å gi ytterligere hundre og femti, hvis han fikk tillatelse til å opprette et sted for gymnastiske øvelser, for å oppdra ungdommen etter hedningers skikker, og å gjøre dem fra Jerusalem bærere av navnet Antiochianere.

Beside this, he promised to assign an hundred and fifty more, if he might have licence to set him up a place for exercise, and for the training up of youth in the fashions of the heathen, and to write them of Jerusalem by the name of Antiochians.

Da kongen hadde gitt sitt samtykke, og han hadde fått makten, førte han straks sitt eget folk til greske skikker.

Which when the king had granted, and he had gotten into his hand the rule he forthwith brought his own nation to Greekish fashion.

Og de kongelige privilegiene, gitt av spesiell gunst til jødene gjennom Johannes, Eupolemos' far, som dro som ambassadør til Roma for vennskap og hjelp, tok han bort; han avskaffet styreformene som var i samsvar med loven, og innførte nye skikker mot loven.

And the royal privileges granted of special favour to the Jews by the means of John the father of Eupolemus, who went ambassador to Rome for amity and aid, he took away; and putting down the governments which were according to the law, he brought up new customs against the law:

Han bygde et treningssenter under tårnet selv, og underla de ledende unge mennene, og fikk dem til å bære hatt.

For he built gladly a place of exercise under the tower itself, and brought the chief young men under his subjection, and made them wear a hat.

Slik var høyden av greske skikker og økning av hedenske manerer, gjennom Jasons overveldende ugudelighet, denne uhyggelige mannen, som ingen yppersteprest var.

Now such was the height of Greek fashions, and increase of heathenish manners, through the exceeding profaneness of Jason, that ungodly wretch, and no high priest;

At prestene ikke lenger hadde mot til å tjene ved alteret, men foraktet tempelet og neglisjerte ofrene, og skyndte seg til å ta del i den ulovlige tillatelsen i treningsstedet, etter å ha blitt tilkalt av den ulovlige idretten Diskos.

That the priests had no courage to serve any more at the altar, but despising the temple, and neglecting the sacrifices, hastened to be partakers of the unlawful allowance in the place of exercise, after the game of Discus called them forth;

De brydde seg ikke om sine fedres ære, men likte greskernes glans best av alt.

Not setting by the honours of their fathers, but liking the glory of the Grecians best of all.

På grunn av dette kom det stor katastrofe over dem: for de fikk dem som sine fiender og hevnere, som de ivrig hadde etterlignet og som de ønsket å bli lik i alle ting.

By reason whereof sore calamity came upon them: for they had them to be their enemies and avengers, whose custom they followed so earnestly, and unto whom they desired to be like in all things.

For det er ikke en ubetydelig ting å handle ugudelig mot Guds lover: men tiden som følger skal avdekke disse tingene.

For it is not a light thing to do wickedly against the laws of God: but the time following shall declare these things.

Nå, da den faste årlige idretten ble arrangert i Tyrus, hvor kongen var til stede,

Now when the game that was used every faith year was kept at Tyrus, the king being present,

Sendte denne ugudelige Jason spesielle sendebud fra Jerusalem, som var Antiochianere, for å bære tre hundre drakmer sølv til offeret for Herkules, som til og med de som bar det mente ikke passet til offeret og skulle beholdes for andre utgifter.

This ungracious Jason sent special messengers from Jerusalem, who were Antiochians, to carry three hundred drachms of silver to the sacrifice of Hercules, which even the bearers thereof thought fit not to bestow upon the sacrifice, because it was not convenient, but to be reserved for other charges.

Dette pengene, av hensyn til avsenderen, var bestemt til Herkules' offer; men på grunn av dem som bar det, ble det brukt til å bygge skip.

This money then, in regard of the sender, was appointed to Hercules' sacrifice; but because of the bearers thereof, it was employed to the making of gallies.

Da Apollonius, sønn av Menestheus, ble sendt til Egypt for kong Ptolemeus Filometors kroning, og Antiochus skjønte at han ikke var velvillig til hans saker, tok han forholdsregler for sin egen sikkerhet: og dro til Joppa, og derfra til Jerusalem.

Now when Apollonius the son of Menestheus was sent into Egypt for the coronation of king Ptolemeus Philometor, Antiochus, understanding him not to be well affected to his affairs, provided for his own safety: whereupon he came to Joppa, and from thence to Jerusalem:

Der ble han mottatt med ære av Jason og av byen, innført med fakler og store jubelrop: og dro deretter med sin hær til Fønikia.

Where he was honourably received of Jason, and of the city, and was brought in with torch alight, and with great shoutings: and so afterward went with his host unto Phenice.

Tre år senere sendte Jason Menelaus, den nevnte Simons bror, for å overlevere penger til kongen og minne ham på visse nødvendige saker.

Three years afterward Jason sent Menelaus, the aforesaid Simon's brother, to bear the money unto the king, and to put him in mind of certain necessary matters.

Men da han ble brakt frem for kongen og priste ham for hans makts storslåtte ytre, tilegnet han seg prestedømmet ved å tilby tre hundre talenter sølv mer enn Jason.

But he being brought to the presence of the king, when he had magnified him for the glorious appearance of his power, got the priesthood to himself, offering more than Jason by three hundred talents of silver.

Så kom han med kongens mandat, uten å bringe noe som var verdig for ypperstepresten, men med grusomhetens raseri og et vilt dyrs raseri.

So he came with the king's mandate, bringing nothing worthy the high priesthood, but having the fury of a cruel tyrant, and the rage of a savage beast.

Deretter måtte Jason, som hadde undergravd sin egen bror, selv flykte til ammonittenes land etter å ha blitt undermindret av en annen.

Then Jason, who had undermined his own brother, being undermined by another, was compelled to flee into the country of the Ammonites.

Men Menelaus overtok overherredømmet: men når det gjaldt pengene han hadde lovet til kongen, tok han ingen hånd om dem, selv om Sostratos, slottets hersker, krevde det.

So Menelaus got the principality: but as for the money that he had promised unto the king, he took no good order for it, albeit Sostratis the ruler of the castle required it:

For til ham pålå innsamlingen av toll. Derfor ble de begge kalt inn for kongen.

For unto him appertained the gathering of the customs. Wherefore they were both called before the king.

Da Menelaus forlot sin bror Lysimachos i hans sted i prestedømmet, og Sostratos forlot Krates, som var guvernør for Kypros.

Now Menelaus left his brother Lysimachus in his stead in the priesthood; and Sostratus left Crates, who was governor of the Cyprians.

Mens disse tingene skjedde, gjorde innbyggerne i Tarsus og Mallos opprør fordi de var overlatt til kongens konkubine, kalt Antiochia.

While those things were in doing, they of Tarsus and Mallos made insurrection, because they were given to the king's concubine, called Antiochus.

Kongen kom da raskt for å pacifisere sakene, og etterlot Andronikos, en myndighetsperson, som sin stedfortreder.

Then came the king in all haste to appease matters, leaving Andronicus, a man in authority, for his deputy.

Men Menelaus, som trodde han hadde fått en passende anledning, stjal noen gullkar fra tempelet, ga noen av dem til Andronikos, og solgte noen til Tyrus og de omkringliggende byene.

Now Menelaus, supposing that he had gotten a convenient time, stole certain vessels of gold out of the temple, and gave some of them to Andronicus, and some he sold into Tyrus and the cities round about.

Da Onias fikk bekreftet dette, irettesatte han ham og trakk seg tilbake til et hellig sted i Dafne, som ligger ved Antiokia.

Which when Onias knew of a surety, he reproved him, and withdrew himself into a sanctuary at Daphne, that lieth by Antiochia.

Derfor ba Menelaus, idet han tok Andronikos til side, ham om å overgi Onias til ham; og han, selv om han var mistenkt av Onias, overbeviste ham til å komme ut av helligdommen; som umiddelbart ble fengslet uten tanke på rettferdighet.

Wherefore Menelaus, taking Andronicus apart, prayed, him to get Onias into his hands; who being persuaded thereunto, and coming to Onias in deceit, gave him his right hand with oaths; and though he were suspected by him, yet persuaded he him to come forth of the sanctuary: whom forthwith he shut up without regard of justice.

Av denne grunn ble ikke bare jødene, men også mange fra andre nasjoner, meget indignert og sørget over det urettferdige mordet på denne mannen.

For the which cause not only the Jews, but many also of other nations, took great indignation, and were much grieved for the unjust murder of the man.

Og da kongen kom tilbake fra områdene rundt Kilikia, klaget jødene i byen og noen av grekerne, som også avskydde handlingen, siden Onias var drept uten grunn.

And when the king was come again from the places about Cilicia, the Jews that were in the city, and certain of the Greeks that abhorred the fact also, complained because Onias was slain without cause.

Derfor ble Antiochus inderlig trist, og følte medlidenhet, og gråt på grunn av den avdødes edruelige og beskjedne oppførsel.

Therefore Antiochus was heartily sorry, and moved to pity, and wept, because of the sober and modest behaviour of him that was dead.

Og tent i sinne, tok han umiddelbart fra Andronikos hans purpur, rev av hans klær, og ledet ham gjennom hele byen til stedet hvor han hadde handlet med ugudelighet mot Onias, der drepte han den forbannede morderen. Dermed belønnet Herren ham straffen han fortjente.

And being kindled with anger, forthwith he took away Andronicus his purple, and rent off his clothes, and leading him through the whole city unto that very place, where he had committed impiety against Onias, there slew he the cursed murderer. Thus the Lord rewarded him his punishment, as he had deserved.

Nå, da mange helligbrøde hadde blitt begått i byen av Lysimachos med Menelaus' samtykke, og fruktene derav ble spredt vidt, samlet folkemengden seg imot Lysimachos etter at mange gullkar allerede var blitt borte.

Now when many sacrileges had been committed in the city by Lysimachus with the consent of Menelaus, and the fruit thereof was spread abroad, the multitude gathered themselves together against Lysimachus, many vessels of gold being already carried away.

Da reiste folket seg i raseri, og Lysimachos væpnet omkring tre tusen menn, og begynte først å utøve vold; Auranus, som var en gammel mann ikke mindre tåpelig, var deres leder.

Whereupon the common people rising, and being filled with rage, Lysimachus armed about three thousand men, and began first to offer violence; one Auranus being the leader, a man far gone in years, and no less in folly.

Da de så Lysimachos' fremferd, grep noen av dem steiner, andre klubber, og igjen andre tok håndfuller av støv som lå nær, og kastet dem alle sammen på Lysimachos og hans menn.

They then seeing the attempt of Lysimachus, some of them caught stones, some clubs, others taking handfuls of dust, that was next at hand, cast them all together upon Lysimachus, and those that set upon them.

På denne måten såret de mange av dem, og noen slo de til jorden, og tvang dem alle til å flykte: men da det gjaldt selv kirkerøveren, drepte de ham ved siden av skattekammeret.

Thus many of them they wounded, and some they struck to the ground, and all of them they forced to flee: but as for the churchrobber himself, him they killed beside the treasury.

Derfor ble det reist en anklage mot Menelaus på grunn av disse sakene.

Of these matters therefore there was an accusation laid against Menelaus.

Da nå kongen kom til Tyrus, ba tre menn sendt fra senatet saken for ham:

Now when the king came to Tyrus, three men that were sent from the senate pleaded the cause before him:

Men Menelaus, som nå var overbevist, lovet Ptolemeus, sønn av Dorymenes, å gi ham mye penger, hvis han ville berolige kongen overfor ham.

But Menelaus, being now convicted, promised Ptolemee the son of Dorymenes to give him much money, if he would pacify the king toward him.

Derfor tok Ptolemeus kongen til side i et galleri som for å ta litt luft, og overtalte ham til å endre mening:

Whereupon Ptolemee taking the king aside into a certain gallery, as it were to take the air, brought him to be of another mind:

Og slik at han frikjente Menelaus fra anklagene, selv om han var årsaken til all ulykke: og de stakkars mennene, som hvis de hadde kunnet fremføre sin sak, ja, selv foran Skyterne, ville ha blitt bønnfalt uskyldige, dem dømte han til døden.

Insomuch that he discharged Menelaus from the accusations, who notwithstanding was cause of all the mischief: and those poor men, who, if they had told their cause, yea, before the Scythians, should have been judged innocent, them he condemned to death.

Dermed led de som hadde tatt saken for byen, for folket, og for de hellige karene, snart urettferdig straff.

Thus they that followed the matter for the city, and for the people, and for the holy vessels, did soon suffer unjust punishment.

Derfor fikk selv tyrerne, beveget av hat mot denne onde handlingen, dem gravlagt med ære.

Wherefore even they of Tyrus, moved with hatred of that wicked deed, caused them to be honourably buried.

Så gjennom grådighet fra de mektige forble Menelaus i makt, økende i ondskap, og værende en stor forræder mot borgerne.

And so through the covetousness of them that were of power Menelaus remained still in authority, increasing in malice, and being a great traitor to the citizens.